joomla template by Joomlashack
Lensestreiken i 1908
Skrevet av Halfdan Karlsen   

Det første tiåret av 1900-tallet var en grotid for fagbevegelsen i Norge. LOs medlemstall ble tredoblet fra 1905 til 1908, til 47 211 medlemmer. Norsk Arbeidsmandsforbund utgjorde over halvparten av disse med sine 25 275 medlemmer. 

 

Også på Nedre Romerike ble det opprettet fagforeninger. I Arbeiderbevegelsens arkiv finnes bevart en korrespondanse fra 1902, som viser et forsøk på å starte fagforening i Fet. Det ble innkalt til et møte av sag-, høvleri- og lensearbeidere 28.september dette året, men det ser ikke ut til at det kom noe ut av dette.

Fetsund Lensearbeiderforening
I 1907 gikk det bedre. Etter et mislykket møte 14.juli, ble det innkalt til et nytt møte i arbeiderforeningens lokaler i Fetsund 28.juli, der en representant fra Norsk Arbeidsmandsforbund fikk overbevist de 50 frammøtte arbeiderne fra Fetsund lenser om å danne fagforening. I løpet av kort tid var 200 medlemmer inntegnet i Fetsund Lensearbeiderforening, registrert i august 1908 som Avd. 276 i Norsk Arbeidsmandsforbund.

Lensearbeidet var dårlig betalt, og lønnssystemet var basert på kontrakter med de enkelte arbeidslag. Nå ble det inngått en felles tariffavtale, 14.august 1907, underskrevet av formann Oskar Gabrielsen i Lensearbeiderforeninga og direktør Johs. Johannesen, Kristiania Tømmerdireksjon. Alle arbeiderne ble garantert et ekstra lønnstillegg på 20 øre pr. dag, som var et skritt i riktig retning.

Den borgerlige pressen likte dårlig at det dukket opp nye fagforeninger. Det ble også forsøkt sådd tvil om Fetsund Lensearbeiderforening, der arbeiderne ble advart mot faren for å bli trukket inn i arbeidskonflikt av ”de streikelystne sosialistiske fagforeningslederne”. Høyreavisa AKERSHUS prøvde også å gjøre seg lystig over at arbeiderne ved Fetsund lenser foretrakk å gå på lysbildeforedrag om kong Håkons kroning, heller enn å gå på fagforeningsmøte. Avisa skrev 1/8-07 om arbeidernes ”royalistiske sinnelag”, men dette baserte seg nok på en misforståelse. Signaturen ”Carl & co.” tilbakeviste i hvert fall påstandene i et innlegg i Venstreavisa AKERSHUSPOSTEN 3/8-07, der det tvert imot ble vist til den gode oppslutningen om den nye fagforeninga. ”I kraft av solidaritet og ubrytelig samhold, skal der også nå her ved Fetsund Lenser skapes arbeiderne stabilere, sikrere og lysere levevilkår”, heter det i artikkelen. ”Klasse står mot klasse, det må så være, og arbeiderne må holde seg i sin egen leir”.

Lensestreiken starter 23.mai 1908
Åra etter 1905 var en oppgangsperiode for norsk næringsliv – ”den nye arbeidsdagen”, som en historiker har kalt det. Det var økende behov for arbeidskraft, men også prisoppgang som lønningene til arbeidsfolk ikke holdt tritt med. Lønnskrav ble satt fram.

LO satset i denne perioden på å bruke sin nye styrke, med mange nye fagorganiserte, til å kjempe gjennom tariffavtaler med arbeidsgiverne i ulike industrier. Norsk Arbeidsgiverforening (NAF) på sin side tydde gjerne til lockout for å hindre krav om bedre forhold, ja bent ut sagt for å knekke fagbevegelsen.

Etter lockouten i papirindustrien i Østfold i 1907, var det tydelig at NAF forberedte seg på ny konflikt. Dengang gikk det rykter om at LO ville lamme hele Glommavassdraget ved å ta ut lensearbeiderne i streik, men det ble ikke noe av dette.

Nå ble det tatt kontakt med arbeidsgiverforeningene i Sverige og Danmark, med tanke på støtte i tilfelle konflikt. Lokalt ble det også truffet forberedelser. I Glommavassdraget ble det for eksempel i løpet av vinteren utført forsterkningsarbeider på attholdslensene med tanke på utsiktene til streik. Det ble også inngått avtaler med grunneiere med sikte på lagring dersom det oppsto tømmeropphopning som følge av streik, heter det i årsberetning for 1908 for Glommen Fellesflødning.

2.mai 1908 la arbeiderne ved Furuholmen og Hvidsten lenser ned arbeidet, etter brudd i forhandlingene med Fredrikstad Tømmerdireksjon. Dermed var hele Østfold kastet ut i lensestreik, og arbeidsgiverne truet tidlig med at det kunne bli snakk om omfattende lockout i sagbruks- og celluloseindustrien.

Ved Fetsund lenser ble det innledet forhandlinger om ny tariffavtale i april 1908, men partene kom ikke til enighet. Forhandlingene ble ført sentralt av Arbeidsmandsforbundet og NAF, som Kristiania Tømmerdireksjon nettopp hadde meldt seg inn i. Bruddet kom fredag 22.mai, da Fetsund Lensearbeiderforening på et fagforeningsmøte avviste arbeidsgivernes forslag med 134 mot 2 stemmer.

LO-forhandlerne krevde høyere lønn, en økning på 50 øre til 1 krone pr. dag mer enn tilbudet fra arbeidsgiversida for de ulike gruppene, pluss egen tariff for arbeidstakere under 18 år som Tømmerdireksjonen ville lønne ”etter tykke”. De ville også ha fortrinnsrett til arbeid på lensene for lokalt hjemmehørende. NAF-forhandlerne var mer knipne, de tilbød lønnsforhøyelser for noen og uforandrede satser i en del tilfeller, mens de krevde nedslag i andre.

”Direksjonen setter som betingelse for vedtagelse av disse ’storartede’ lønnstilbud, at organisasjonen skal vedta en hel remse av ’alminnelige bestemmelser’, som sikrer arbeidsbestyreren en så utstrakt rett til å øve trakasserier, at det vil bli rene slavevilkår. Samtidig vil direksjo-nen, helt ekstraordinært, benytte anledningen til å påtvinge arbeiderne et reglement som ytterligere vil binde dem på hender og føtter”, heter det i SOCIAL-DEMOKRATEN 25/5-08.

Politi satt inn mot de streikende arbeidere
Lørdag 23.mai ble arbeidet lagt ned ved Fetsund lenser. Allerede på streikens første dag, om kvelden, var bygdas lensmann og politibetjent samt noen betjenter fra Lillestrøm på plass og patruljerte lensene utover natta, og neste dag kom det ”4-5 håndfaste sivilkledde politibetjenter fra Kristiania”, forteller SOCIAL-DEMOKRATEN 27/5-08. (”Kapitalismens nye kampmiddel: Stor politistyrke mot fredelige arbeidere”).

Dette trekket ved streiken tiltok i styrke etter hvert. Politibetjenter på sommerferie tjenestegjorde som vakter for streikebrytere ved Fetsund lenser så lenge streiken varte. Det var et viktig poeng å hindre kontakt mellom streikebryterne og de streikende arbeiderne. Streikebryterne ble nektet å gå på møte hos de streikende arbeiderne. Bjerkmann fra Arbeidsmandsforbundet prøvde å snakke til de ”arbeidsvillige” utafor ei brakke, men en av Kristianiabetjentene ropte: ”Nå får det være slutt med agitasjonen!” – og jagde 200 streikebrytere inn i brakka, bort fra ”den farlige agitator”. (SOCIAL-DEMOKRATEN 4/6-08).

Politiet fikk problemer. Noen av dem hadde innlosjert seg på skysstasjonen i Fetsund. Hotelljentene trodde det var alminnelige reisende og uttalte seg derfor meget uforbeholdent om streikebryterne. Jentene betegnet disse som ”skurker” og ”forrædere” osv. Men så oppdaget man en vakker dag, at dette var detektiver. Følgen ble, at ”disse herrer måtte flytte sporenstreks og skaffe seg annet losji på tømmerdireksjonens bekostning”. (SOCIAL-DEMOKRATEN 18/6-08).

Verving av streikebrytere
Tømmerdireksjonen sendte straks ut kommisjonærer for å verve ”arbeidsvillige”. Fredag 29.mai 1908 kom det 60 mann nordfra. De ble fraktet med tog forbi Fetsund og til Lillestrøm stasjon... Og grunnen? Jo, fordi ”tidligere hadde man mistet hele den kostbare last av streikebrytere ved ankomst til Fetsund stasjon”, der en komite av streikende arbeidere tok imot og forklarte dem hvordan tingene hang i hop. De fleste valgte da å reise hjem igjen. Nå ble ”de arbeidsvillige” lastet ut på Lillestrøm stasjon og jaget nokså ublidt av politi ned gjennom undergangen under stasjonsområdet og til brygga der et dampskip fra Fetsund lenser ventet. Det ble med andre ord gjort den største umak for å hindre kontakt mellom streikebryterne og de streikende arbeiderne. (SOCIAL-DEMOKRATEN 4/6-08).

Streikebryterne var for en stor del ukyndige folk. Soppingen kostet nå 2 kroner pr. tylft mot 20 øre tidligere, når den ordinære arbeidsstokken var i sving, hevdet SOCIAL-DEMOKRATEN. Tømmerdireksjonen på sin side skriver at ”arbeidet ved lensene ble sålenge streiken pågikk utført av uorganiserte arbeidere og utførtes ved streikens slutning i et omfang av 2/3 drift. De uorganiserte arbeidere besto vesentlig av fløtere fra Solør, Odalen og Romerike. Disse arbeiderne hadde ikke den øvelse, som ønskelig kunne være, men resultatene uke for uke viste en sterkt stigende dyktighet”. (Årsberetning for 1908).

Onsdag 27.mai ble det første demonstrasjonstoget under streiken arrangert. De streikende gikk med hornmusikk rundt i bygda, og da arbeidsdagen var over stilte de seg i to rader ved utgangen fra lensene, slik at streikebryterne måtte gå spissrotgang mellom dem. Det hele gikk imidlertid pent og rolig for seg. På denne måten ble streikebryterne ”hyllet” med hurrarop og musikk.

Stort demonstrasjonstog søndag 31.mai
Søndag 31.mai var det et nytt demonstrasjonstog. Denne gangen kom 500 arbeidere fra Strømmen og Lillestrøm med faner og to musikkorps gående i stekende solskinn i nærmere tre timer fra Lillestrøm til Fetsund. Folk tok toget til Fetsund og sluttet seg til, sammen med folk fra Fet. Til sammen var det 1200 mennesker som dro ned til lensene for å ”besøke” streikebryterne. Men fuglene var nok fløyet...

”De var lukket inn i en grind, som en annen saueflokk, og siden fraktet ut med dampskipet Øieren, hvor de sammen med disponent Kopperud måtte tilbringe mesteparten av dagen ved brygga i Lillestrøm”... Ungdom fra stedet ”underholdt” streikebryterne med ”sang” og skrål i timesvis. (AKERSHUSPOSTEN 2/6-08).

Demonstrasjonstoget i Fetsund gikk så til arbeiderforeningens lokaler på Granshagen øst for Glomma. Stortingsrepresentant Buen (Ap) og sekretær Berntsen fra Arbeidsmandsforbundet holdt tale.

Nok et eksempel på bestrebelsene på å holde streikebryterne unna de streikende var det store stevnet som Eidsiva ungdomslag arrangerte i Fet 21. og 22.juni. Lensmannen forbød streikebryterne å gå på stevnet, for å hindre tumulter. Derimot ordnet tømmerdireksjonen med egen St. Hansfest med punsj og sigarer rundt bålet for ”de arbeidsvillige”. Selveste direktørfrua deltok i dansen.

Utkastelser fra arbeiderboligene
Ledelsen ved Fetsund lenser unnså seg ikke for å gå til tvangsutkastelse av streikende arbeidere og deres familier fra direksjonens boliger. Sootbrakka, som direksjonen disponerte over, huset over 50 mennesker. I kopibok 1907-09 i tømmerdireksjonens arkiv er det bevart kopi av to skriftlige, håndskrevne oppsigelser: 26/5-08 for Severin Tangen, og 9/6-08 for Anton Granshagen. Begge brev er undertegnet av direktør Johs. Johannesen, og det ble gitt 14 dagers frist. LO prøvde gjennom sin advokat å hindre utkastelsene, men tømmerdireksjonen innhentet kjennelse fra lensmannen og utkastelsene ble gjennomført. (AKERSHUS 18/6-08).

Det begynte nok å røyne på for de streikende arbeiderne. Streikebidraget fra Arbeidsmandsforbundet var ikke til å bli feit av, og konflikten begynte å trekke i langdrag. Noen av de streikende arbeiderne tok kontakt med arbeidsgiveren for å skaffe seg attest (!) midt mens streiken pågikk. (Kilde: Kopibok 1907-09). Høyreavisa AKERSHUS kunne 16/6-08 triumferende melde at ”en av de eldre og beste menn med sine sønner gikk ut av fagforeningen forleden dag og har nå opptatt arbeide igjen”. Solidariteten begynte kanskje å slå sprekker. For hundre år siden var det hardt å være ute i streik.

Avslutning av streiken
13.juli ble det innledet fellesforhandlinger i konfliktene ved Fetsund, Hvidsten og Furuholmen lenser. Streiken ble avblåst 18.juli, etter to måneders streik. Også arbeidsgiverne merket slitasje på grunn av konflikten. Etter hvert oppsto det mangel på fløtningstømmer til brukene som tok imot tømmer fra Fetsund lenser. Streiken endte med et anstrengt kompromiss. Lønna ble satt noe opp: Øvede arbeidere fikk et påslag på inntil 8 øre timen. For alt vinterarbeid ble det et påslag på 5 øre timen. Ellers ble tilbudet som før, og de streikende arbeiderne ble nødt til å godta nytt arbeidsreglement.

Arbeidsmandsforbundet erklærte at ”vi har all grunn til å være fornøyd med kampen og dens resultat” (ARBEIDSMANDEN august 1908), mens NAF skriver i sine Meddelelser fra 1908 at ”overenskomsten mellom Kristiania tømmerdireksjon og Norsk arbeidsmandsforbund slutter seg på det nøyeste til direksjonens gjennom arbeidsgiverforeningens forhandlere i mai fremsatte tilbud”. Det siste utsagnet var vel nærmere sannheten. Resultatet av streiken var magert sett fra arbeidernes synsvinkel.

Nederlagets problem
Fetsund Lensearbeiderforening gikk i oppløsning. Tor Karseth lar en av lensearbeiderne i teaterstykket ELVENØKK si at ”vi vart skræmt. Parti og fagforening vart lamma i fleire år”. Fetsund Lensearbeiderforening ble først startet igjen i 1919, og da fikk foreninga gjennom både 8 timers arbeidsdag, 50 prosent tillegg for overtidsarbeid og 100 prosent for helligdagsarbeid. Det ble også gitt påslag på 50 prosent på alle lønnssatser. (AKERSHUS SOCIAL-DEMOKRAT 15/5-19). Antakelig var tida overmoden for tariffendringer på dette tidspunkt, drøyt ti år etter den resultatløse lensestreiken. Leif Thingsrud skriver i sin hovedfagsoppgave i historie fra 1984 om arbeiderbevegelsen på Nedre Romerike, at lensestreiken ved Fetsund i 1908 direkte førte til oppløsning av fagforeninga og til passivitet i åra som fulgte. (Kilde: intervju med eldre lensearbeidere). Han peker også på at det var de moderate i Norges Socialdemokratiske Arbeiderparti som i 1921 ble flertallsretningen i Fet, under partisplittelsen i Arbeiderpartiet, noe som kanskje underbygger at forsiktige holdninger tok over.

Det er viktig å se dette i et lengre perspektiv. Kampen for å bygge ut fagbevegelsen hadde mange tilbakeslag tidlig på 1900-tallet. LO var ungt, medlemstallet lavt, kreftene begrenset. Den langsiktige tendensen var likevel vekst, økende oppslutning. For de mest klassebevisste var nederlag og tilbakeslag et argument for fortsatt kamp, for bare gjennom aktiv bygging av en sterk fagorganisasjon ville det være mulig å vinne fram overfor arbeidsgivermotparten. Etter hvert fikk jo også LO flere og flere med seg, inntil fagbevegelsen på 1920- og 30-tallet ble en viktig maktfaktor i Norge.

Eller som det står i programheftet til ELVENØKK: ”Kampen hadde kostet, men det var riktig å kjempe – og arbeiderbevegelsen kom seinere til å stå sterkt både i Fet og i kommunene ellers i distriktet”.

Sist oppdatert ( lørdag 28. juli 2007 )
 
< Forrige
joomla template by Joomlashack
joomla template by Joomlashack
   
Joomla Template by Joomlashack
free joomla templates joomla tutorials joomla themes